Sjeleglad

Gleder ved å komme nærmere min sjel


Legg igjen en kommentar

Plante-personlighet

CHAMOMILE: Easy-going, friendly and well liked, you’ve got a gentle and sweet nature and a calming presence that puts others at ease. Your sensitivity to others may cause you to take on too much of other people’s feelings, though, and you may even be prone to worry.

FENNEL: You’re quiet, sometimes shy, with a tendency to be reserved. You have a humble, kind nature and often find yourself taking care of others. You can be known to hold things in, and you don’t always speak up for yourself. This tendency to hold things in can lead to disturbances.

NETTLE: Truly a nurturing and supportive friend, you’re the kind of person that just isn’t for everyone. But those who take the time are rewarded with your gentle disposition, and the kind of friendship that does a person good no matter the difficulty they’re facing. When out of balance, you can become more prickly than supportive or nurturing, though—a sign that you need to shower yourself with the same kind of nurturing you so freely give to others.


Legg igjen en kommentar

Om sjelens essens

20140222-130842.jpg

We all come from humble beginnings. We all make mistakes. We all fail, rise up, fall again, and hopefully conquer our worst demons.The wonderful and mysterious ways of the soul are found when we reflect on the tragedies of love, when we overcome miseries by slowly walking through them and knowing that love is the means of entry and our guide.

http://www.elephantjournal.com/2014/02/3-ways-to-tap-into-the-essence-of-the-soul/


Legg igjen en kommentar

Symbol

Jeg starter i en hjertesirkel nå, og da vi kjørte derfra i går kveld sprang en rådyr-familie på tre foran bilen og hopper elegant over et gjerde inn i en hage. Min venninne M fant denne linken på hva rådyr betyr som symbol – det passet jo veldig godt på hva vi velger å gå inn i nå med dette gruppearbeidet :)

radyret

Rådyret kommer med lys og kjærlighet.

Om kraftdyret rådyret har dukket opp i ditt liv er det et tegn på mildhet og uskyldighet. Du vil bli mer følsom
ovenfor deg selv og andre. Gjennom denne forandringen vil kjærligheten i livet komme som
et lys gjennom skogen. Følg lyset og la din vei bli vist.


1 kommentar

Takk, sjefa!

Har lyst til å skryte av mine kolleger og forståelsesfulle sjef i dag, som ser meg og tilrettelegger arbeidsdagen for meg uten spørsmål :)

Jeg er ungdomsarbeider på en fritidsklubb med høyt støynivå, masse drama, følelser i sving og action. Samtidig som det gir fantastiske personlige og utviklende møter med unge mennesker i en brytningsfase.

I går hadde jeg (frivillig) satt meg opp på en 14-timer lang vinterferievakt når vi skulle arrangere LAN hele natta (trenger ekstra penger, og nattillegget er bra til å være kommunearbeider). Det er et dataparty, hvor ungdommene tar med sine egne datamaskiner og Playstations til lokalet. De spiller (AKA «gamer»), skravler, knasker smågodt og drikker energidrikker langt ut i de små timer.

For meg ville det vært en sikker oppskrift på å bli overstimulert, men disse deltagerne virker mer robuste i så måte. Min jobb går ut på å bestille pizza, sørge for at de får jevnlig lufting av omtåkede hoder og hvilt sine firkantede øyne.

Det innebærer også at jeg befinner meg i et rom med 20 koffeinhøye ungdommer i veldig mange timer. Jeg er ikke i stand til å skru av «radaren» min som kontinuerlig spinner rundt for å sjekke om alle har det bra. Min kollega klarer fint å ta på seg headset og fordype seg i noe skolearbeid, mens jeg lå på en sofa (også med headset for å overdøve lydene fra omverdenen) og forsøkte å lese en bok. Tror jeg leste den samme setningen hundre ganger, men jeg klarte ikke å holde fokus. Enten var det et spørsmål, noen som trengte noe eller bare en stemning i rommet som jeg fanget opp og som jeg måtte handle på for å unngå konflikter om spilleregler etc.

Da jeg hadde vært på jobb i 8 timer (uten å drikke koffein, det blir jeg bare frynsete av) så min kollega at jeg var i ferd med å forfalle litt, og han sa jeg gjerne kunne gå en tur på et lite rom som ligger avsides til mens han holdt fortet en times tid alene. Jeg var så takknemlig for at han SÅ meg og mitt behov, så jeg gikk for meg selv hvor jeg puttet inn ørepropper, koblet av, pustet, mediterte og hvilte. Sov ikke, for det var jeg altfor opprømt, men det var sårt tiltrengt med egenpleie.

Avslappet og friskere lot jeg ham få en time i vater selv etterpå. Ungdommene holdt koken, og noen spurte meg også hvordan det gikk med meg – de så nok at jeg var smal i øynene ;) Vi skulle stenge kl 9, men da klokka var 6 visste jeg nesten ikke hvordan jeg skulle klare å mobilisere til den siste innspurten…

Sjefen kom overraskende inn til oss kl 7 (hun hadde hatt en lang og god natts søvn hjemme i sin egen seng), og da hun så mitt forfallne selv sa hun at jeg bare kunne dra hjem og sove, så skulle hun nok ordne opp med rydding og sjauing og frokost og alt det som jeg lå og forsøkte å psyke meg opp til å ta fatt på.

Dette ble veldig langt, men jeg syns det er viktig å få frem at det å være åpen om sin høysensitivitet til nærmeste leder og utvalgte kolleger også kan gi gode erfaringer i å jobbe som et team, blir sett og hjulpet og får tilrettelegging når det trengs – uten at jeg behøver å be om det :)


Legg igjen en kommentar >

Image

I wish you enough!
by Bob Perks

I wish you enough sun to keep your attitude bright.
I wish you enough rain to appreciate the sun more. 
I wish you enough happiness to keep your spirit alive.
I wish you enough pain so that the smallest joys in life appear much bigger. 
I wish you enough gain to satisfy your wanting. 
I wish you enough loss to appreciate all that you possess.
I wish enough «Hello’s» to get you through the final «Goodbye.»


Legg igjen en kommentar

Personlig

Personal.

Don’t take it personal, they said;
but I did, I took it all quite personal—
the breeze and the river and the color of the fields;
the price of grapefruit and stamps,
the wet hair of women in the rain—
And I cursed what hurt me
and I praised what gave me joy,
the most simple-minded of possible responses.
The government reminded me of my father,
with its deafness and its laws,
and the weather reminded me of my mom,
with her tropical squalls.
Enjoy it while you can, they said of Happiness
Think first, they said of Talk
Get over it, they said
at the School of Broken Hearts
but I couldn’t and I didn’t and I don’t
believe in the clean break;
I believe in the compound fracture
served with a sauce of dirty regret,
I believe in saying it all
and taking it all back
and saying it again for good measure
while the air fills up with I’m-Sorries
like wheeling birds
and the trees look seasick in the wind.
Oh life! Can you blame me
for making a scene?
You were that yellow caboose, the moon
disappearing over a ridge of cloud.
I was the dog, chained in some fool’s backyard;
barking and barking:
trying to convince everything else
to take it personal too.

~ Tony Hoagland

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.