Sjeleglad

Gleder ved å komme nærmere min sjel


2 kommentarer

Påminnelse til meg selv

13435590_1027659953938500_8121325099380522078_nJeg merker at frøkna får mer vilje og egne meninger. Og det er selvsagt bra! Hun er av gemytt rolig og harmonisk, så vi har ikke hatt så mange voldsomme episoder foreløpig. Av typen kaste seg ned på gulvet, slå vilt omkring seg, stange hodet i bakken, hyle eller skrike høyt, slå og sparke ol. Har sett nok av slike eksempler i forskjellige barnehager der jeg har jobbet.

Men, de gangene hun protesterer på noe merker jeg at det kan trigge meg også. Som regel fordi det hun forlanger er så uforståelig for meg; det kan være noe hun elsket i går som er fullstendig uakseptabelt i dag. Toddlere er mystiske vesner, som ikke alltid vet hva de vil… Eller, det kan endre seg i løpet av et nanosekund 😣

For eksempel liker hun å plaske i badebalja si mens jeg dusjer, men forleden klikket hun i vinkel da jeg gikk ut for å tørke meg. Skulle være med – straks og med en gang – kasta dusjhodet i glassdøra og sprutet utover hele gulvet. Da må jeg jobbe med meg selv for ikke å få sinnafjes, kjefte tilbake, begynne å heve stemmen eller være generelt kjip mamma som bryskt forlanger kontroll eller utøver autoritær dominans for å få ro og orden i rekkene = motsatsen til positive parenting, som jeg har så stor tro på. Hvor man mener at barnet ønsker å gjøre godt for sine foresatte, de man er tilknyttet.

Det optimale er å utvise forståelse og aksept, romme henne og frykten for å være alene i dusjen – som jeg antar lå til grunn her. Det blir jo bare gjetninger fra min side når hun ikke har et ferdig utviklet språk. Selv om hun si kan mange ord nå er det fortsatt ikke alltid like enkelt å forstå hva hun mener. Spesielt ikke når hun gråter og hulker og er utrøstelig – men var som ei sol sekundet før.

Da må jeg gi slipp på mine planer om å få tørket meg i fred, smurt inn bodylotion alene og kanskje til og med gre håret på egenhånd og heller gjøre det som gjør henne rolig; kose og klemme og amme og trøste. For å unngå masse kortisol (stresshormonet) i nervebanene hennes, at hun ikke blir utrygg for å være separert fra meg, eller redd for vann. Stort sett, sette sine egne ønsker til side for barnets skyld.

Hvis jeg merker at jeg blir muggen når hun viser store følelser (over noe som for meg er en liten ting) må jeg minne meg selv på å stoppe opp, puste og eventuelt forlate situasjonen hvis det er fare for at jeg skal reagere med motstand selv. Du kan jo selv tenke deg hvor utfordrende det er som alenemor hvis man ikke har (mulighet til å få) tatt vare på egne behov først; kronisk søvnunderskudd, ikke nok mat, ingen trening, manglende frisk luft, minimal avlastning gjennom 20 måneder…

Realistisk sett går det bedre noen ganger enn andre. Her er det såre punkter i meg selv som må heles, og barn er de perfekte påvisere for slikt. Jeg vet at slike situasjoner vil oppstå igjen og igjen, og det er min oppgave å ta tak i de før det eskalerer. Vise henne hvordan man som voksen kontrollerer seg, være et godt eksempel for følelseshåndtering.

Jeg har i alle fall utviklet noen strategier som funker for meg selv, og de tenkte jeg å dele her i bloggen etterhvert :)


Legg igjen en kommentar

Enkeltpersonsforetak

2013-03-26 12.53.09Forrige uke fikk jeg godkjent mitt eget foretak i Brønnøysundregistrene. Healing, livsveiledning, meditasjon, nettkurs er blant tjenestene jeg vil tilby.

Den siste måneden har jeg bygget hjemmeside på eget domene via WordPress.org. Finne ut av plug ins, opt in-løsninger, lage kontaktskjema, innspilling av guidet meditasjon med videoredigering – bratt læringskurve på ukjente områder, men samtidig himla gøy!

Hele mai har jeg hatt klienter via Skype for samtaler og healing, på kveldene etter at frøkna mi har sovet. Gratis foreløpig; for å gjenoppfriske gamle kunster, prøve ut teknikker, kjenne på kreativiteten, flyten og inspirasjonen. Og merke etter om jeg takler å gjøre slikt arbeid, uten å bli tappet eller sliten.

Resultatet har vist meg at jeg både sover bedre, er mer opplagt og faktisk gleder meg til å gjøre dette på kvelden, selv etter en lang dag alene med frøkna. Hun har også sovet mens jeg har hatt samtaler, jeg har ikke trengt å gå inn for å trøste-amme. Jeg bruker meg selv og mine sjelsgaver/evner, og det kjennes godt og riktig. Det er flyt i dette.

Etter barselpermisjonen har jeg vært i ulønna permisjon fra en 18% stilling som ungdomsarbeider på en fritidsklubb. Som enestående mor får jeg ikke til å jobbe der fra høsten når permisjonen går ut, da arbeidstida er fra kl 14-19. Steinerbarnehagen (hvor hun starter å gå i august) stenger kl 16.30, og som halvannetåring er hun fortsatt for liten til å være hjemme aleine så mange timer, syns jeg ;) Det blir for dumt å skulle betale barnevakt de timene, da går vinninga opp i spinninga.

I tillegg trigger jobben for mange av mine høysensitive sider med den larmende musikken, kjærlighetsdrama og ungdomsopprør – jeg tar det rett inn, og strever med å sortere og gi slipp på det som ikke er mitt. Så det er egentlig greit å gi slipp på den faste stillingen i kommunen. Det var en jobb jeg trivdes med som enslig, da hadde jeg mulighet til å jobbe ettermiddag og kvelder, men den perioden er over – jeg har gitt rom for en liten sjel som ville komme til meg i steden <3

Parallelt før og etter permisjonen har jeg vært i en prosess med arbeidsavklaring med Nav. Den nærmer seg slutten, uten at det foreløpig kom noen lettelse ut av det for min del. Hadde håpet på en gradert uførepensjon, men er ikke syk nok i forhold til systemet. Derfor lukker jeg gamle dører for å åpne nye vinduer. Å leve i tillit til Universet.

Så, nå skal jeg følge drømmen – livskallet – og stå på egne bein, med min egen bedrift, uten sikkerhetsnett. Spennende og skremmende på samme tid! Forsøker å finne en deltidsstilling ved siden av, slik at jeg har en trygg inntekt i bunn. Sekretær- og kontorjobb kan jeg klare noen timer i uka. Er ikke akkurat flust med småstillinger i dagens arbeidsmarked, men det kommer vel, om det er meninga.

Jeg jobber aktivt, for det meste med meg selv, for å tørre å stå i denne beslutningen om å gå solo. Vanligvis er jeg en handlingens kvinne, utålmodig og veldig pragmatisk. Merker denne gang at det er behov for å ta det med ro, og jeg velger å lytte til det. Ikke stresse avgårde og GJØRE en hel masse, men la utviklingen skje innenfra og ut. Lar tryggheten etableres og forankres i meg før jeg tar det ut i det fysiske.

Leser boka «Drømmekraft» av Ellen Vahr, som handler om å følge drømmene sine. Ta de fra inspirasjon til virkelighet. Om å klatre alle trinnene slik at man når opp til målet på toppen. Høyt der oppe befinner endestasjonen seg; gylden og skinnende og tiltrekkende. Eller, det er nok ikke siste stopp, for det ligger så uendelig mye kraft og potensiale med å jobbe med sjeler i utvikling.

Til høsten starter jeg, men har ennå ikke satt noen spesifikk dato. Det skal kjennes modent og klart før jeg går live med hjemmeside og sånt. Walk the talk – som livsveileder må man også leve det man vil hjelpe andre med. Slik at det blir sant og ekte. Med hjerte og sjel.


Legg igjen en kommentar

Hvordan lage en beskyttende boble

2047555

Som høysensitiv kan jeg ikke gå inn i et overfylt rom uten å skape en beskyttende bloble rundt meg selv. Jeg vet at jeg vil komme til å føle alt alle de andre i rommet opplever på et fysisk/emosjonelt/mentalt nivå. Hvis jeg glemmer å beskytte meg en dag kommer jeg hjem utslitt og tappet for krefter, og klarer så vide å pusle meg opp innkjørselen til huset. Jeg vil oppfordre deg til å prøve denne øvelsen, den funker!

Noen eksempler på hvordan du vet at du trenger å beskytte deg selv:
Føler du at ditt energinivå er lavt, som at selv den minste aktivitet krever alle dine ressurser og hele ditt fokus? Når du handler eller befinner deg på et overfylt offentlig sted, får du rare vondt-er, smerter eller føler deg fullstendig utkjørt, selv om du bare var i butikken en liten stund? Drar du hjemmefra i godt humør og med høyt energinivå, men etter ti minutter på jobb føles det som om du er overkjørt av en dampveivals? Har du noengang vært på besøk hos noen og når du reiser derfra føler du deg deprimert og humøret er bånn i bøtta, selv om samtalen var glad og livlig?

Noen ganger må vi se på de menneskene vi omgir oss med og hvilken effekt de har på vårt energifelt. Det er sant at det finnes «energivampyrer» der ute, som lader seg opp bare ved å være i nærheten av oss, men de er ikke de eneste som tapper oss for krefter. Vær klar over at alle mennesker rundt oss utstråler en eller annen form for energi; de som vi henger med, kolleger eller passasjerer på samme buss. Altfor ofte går vi uvitende omkring uten å legge merke til at vi blir påvirket av andres negative energi, smerter, stemninger eller følelser.

Det kan være lurt å stenge av for disse inntrykkene så man ikke blir overstimulert, og det kan enkelt gjøres ved å se for seg at man omgis av en boble med beskyttende lys rundt vårt energifelt. Ingen meditasjon eller andre mystiske ritualer er påkrevet, alt du behøver er din fokuserte intensjon. Energi følger tanke og er et kraftfullt verktøy. Denne øvelsen tar kun et lite øyeblikk og er så verdifull:

Før du forlater huset ditt visualiserer eller ser du for deg at en boble av energi danner seg rundt energifeltet ditt. Hvis du syns det er vanskelig å visualisere en slik boble holder det at du bare sier det høyt, eller tegner en tegning hvis det hjelper.

Du trenger ikke bruke en bestemt farge, du kan velge din favorittfarge eller den fargen du føler du har lyst til å omgi deg med akkurat denne dagen. De eneste fargene du ikke bør bruke er sort eller variasjoner av grått, da disse kan tiltrekke seg mer enn frastøte det negative man ønsker å utelukke.

Noen mennesker bruker også en spesifikk chakra-farge som behøver oppmerksomhet, mens andre foretrekker en blank eller krystallklar glassboble. Hvis du vil ha en regnbuebloble, kjør på. Det er din boble, du velger selv – du kan til og med la den matche klærne du har på deg.

Hvis du trenger en påminnelse om å ta på deg boblen din før du går ut kan du feste en farget lapp på utgangsdøra, eller på dashboardet en i bilen. Denne lappen minner hukommelsen din på å skape den trygge boblen før du starter på noe. Selv om andre skulle komme til å se «husk boblen din»-lappen i bilen din vet de ikke hva den fargede papirlappen betyr uansett. Og ditt kjappe, fantasifulle tankesinn klarer sikkert å dikte opp en plausibel forklaring uansett.

Om du glemmer å gjøre øvelsen idet du går hjemmefra gjør det ingenting. Ikke få panikk hvis du har kommet halvveis gjennom dagen eller til lunsjpausen og oppdager at du har glemt å «ta på deg» beskyttelsesboblen. Gjør øvelsen så fort du kommer på det, og minn deg selv på at en halv dag i boblen er bedre enn ingen dag.

Så, neste gang du går ut, gjør en bevisst handling for å beskytte din energi og holde på vitaliteten. Jeg vedder på at du vil merke forskjell!

PS. Du kan også skape en beskyttelsesboble for andre, for eksempel barnet ditt, en syk venn eller eldre familliemedlemmer. Så lenge du har en kjærlig intensjon vil sjelen til vedkommende være klar for å motta dette, hvis det er behov for det.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.