Sjeleglad

Gleder ved å komme nærmere min sjel


Legg igjen en kommentar

Bygger tålmodig

Siste skrik er å bygge med treklosser. Hun kan holde på hele kvelden! Lenge har Duplo vært det store, men nå er det altså å lage høye tårn som gjelder. 


Liker å observere hvor iherdig hun er i prosessen. Ubesværet bare legger hun på kloss etter kloss. Der hvor jeg som voksen antakeligvis ville vurdert stødighet på konstruksjonen og neste skritt er det selve byggegleden som driver henne fram.


Hehe, tårnet måtte jo velte en gang. Gravitasjon gjelder også for toddlere.


Legg igjen en kommentar

Skap din drømmejobb

No e æ klar førr å rocke Sjelsliv – hell yeah, det hær blir heilt berre rått! Målet er at alle i Norge skal få sjelskontakt :D

Hehe, neida, det er jo sånt folk må få velge selv om de er klare. Men jeg har i alle fall meldt meg på et kurs med gründer-dronninga Gry Sinding. Kurset skal gå over to måneder, og hjelper meg med å tilrettelegge en salgsplan for firmaet mitt. Hun lover 50 nye kunder eller pengene tilbake – hell yeah! Jeg skal bli ekstrovert og energisk nordlending i prosessen, akkurat som ho Gry ;)

Siden i sommer har jeg forsøkt å finne ut av alle de tekniske løsningene som trengs for å få sjelsliv.no på plass. WordPress er greit nok, men så er det alle plug-ins som må fungere og snakke sammen. Ekstraprogrammer for å lage og selge nettkurs, regnskapsprogram (fiken.no), ordresystem, listebygging, annonsering og automatisering av utsendelse av nyhetsbrev – det koker i hodet, selv for meg som er teknisk anlagt.

To venninner av meg har rådet meg til å ta kurset, som koster flesk – ti tusen – men har hjulpet dem begge. Så i slutten av september starter jeg med denne reisen for å ta businessen min til nye høyder. Foreløpig har jeg hatt 4 healing-kunder. Det er ikke til mer enn salt på maten. Og jeg har hatt lyst til å lage nettkurs – da kan jeg hjelpe flere mennesker på en gang – selv om jeg ikke helt veit hvordan jeg skal undervise om healing, livsveiledning og meditasjon på nett.

Men det gjør jo denne høsten skikkelig spennende. Kanskje er det noe helt annet som manifesteres i denne prosessen? Hell yeah, æ e klar!


Legg igjen en kommentar

Sjelsliv er i gang

Frøkna er så godt som tilvendt i barnehagen, etter nesten en måned med myk overgang. Jeg har forsonet meg med at hverdagen er her, og vi kan ikke lenger være sammen bestandig. Drømmer samtidig stort om å bygge meg halmhus, hjemmeundervisning/unschooling, selvberging, en gård med mulighet for kurshold og å ta i mot healingsklienter…

Nav har etter arbeidsavklaringa konkludert med at mine lyter ikke kvalifiserer til gradert uføretrygd, så jeg må bare leve som best jeg kan med det lille jeg kan takle å jobbe. Men jeg får beholde AAP ut november mens jeg søker jobb. Skal i møte med dem på torsdag for å snakke om arbeidsretta tiltak.

Deltok på et knusktørt – og da snakker vi SaharaTørt – introduksjonskurs for nyetablerte enkeltpersonsforetak hos Skatteetaten sist uke. Har bestilt gratistime hos Start i Vestfold, for etablerere. Kan få veiledning om regnskap, en time med advokat og andre ting.

I går hadde jeg min første healingklient på det nye behandlingsrommet mitt på Medissage. Ok, det var ei god venninne som jeg tidligere har lovet en gratistime. Deilig flyt, og det føles bra å bruke behandlingsbenk som «verktøy». Har ikke prøvd det før, kun sittende på stol på kurs, men dette føles mer som meg. At man får «hele pakka»; med pling-plong-musikk, avspenning, ro og omsorg.

Har laget annonse på Facebook som skal løpe i noen uker. Og i dag bestilte jeg flyers og visittkort. Føler virkelig at jeg er oppe og går nå, altså! Universet kan bare begynne å sende folk til meg <3

Skjermbilde 2016-09-06 kl. 15.50.26Skjermbilde 2016-09-06 kl. 15.51.54


Legg igjen en kommentar

Første dagen i barnehagen


Vi var der bare i tre timer fra 9-12, spiste lunsj og lekte ute, så det helt store inntrykket har jeg ikke fått. Men observerer at det er lavmælt og stressfritt på avdelinga. De voksne forklarer og veileder mer enn de kommanderer.

Antroposofer er opptatt av å utvikle barnas sanser, så alle leker er av naturmaterialer. De har krystallgeoder i ametyst i hjørnene på rommene. Barna fikk lavendelolje på hendene før mat som de kan smøre på seg og lukte på. Og de sang veldig fine matvers. Varm økovegetar-lunsj i 10.30-tida hver dag pluss brødmåltid kl 14.

Gikk hjem for å sove blund. Alva var trøtt, hun var våken fra kl 2-5 i natt. Tror hun var oppspilt og ikke fikk sove før alt det nye (sånn er jeg sjøl)… Hun spurte forøvet ikke etter pupp før vi satt i bilen.

Jeg var ikke altfor sliten selv etter barnehagen helle. Ny kort dag i morgen. Muligens etter blund, fordi rengjøringsdama kommer 13 og det er deilig å være ute av huset når Virginija svinger bøtteballetten.


2 kommentarer

Påminnelse til meg selv

13435590_1027659953938500_8121325099380522078_nJeg merker at frøkna får mer vilje og egne meninger. Og det er selvsagt bra! Hun er av gemytt rolig og harmonisk, så vi har ikke hatt så mange voldsomme episoder foreløpig. Av typen kaste seg ned på gulvet, slå vilt omkring seg, stange hodet i bakken, hyle eller skrike høyt, slå og sparke ol. Har sett nok av slike eksempler i forskjellige barnehager der jeg har jobbet.

Men, de gangene hun protesterer på noe merker jeg at det kan trigge meg også. Som regel fordi det hun forlanger er så uforståelig for meg; det kan være noe hun elsket i går som er fullstendig uakseptabelt i dag. Toddlere er mystiske vesner, som ikke alltid vet hva de vil… Eller, det kan endre seg i løpet av et nanosekund 😣

For eksempel liker hun å plaske i badebalja si mens jeg dusjer, men forleden klikket hun i vinkel da jeg gikk ut for å tørke meg. Skulle være med – straks og med en gang – kasta dusjhodet i glassdøra og sprutet utover hele gulvet. Da må jeg jobbe med meg selv for ikke å få sinnafjes, kjefte tilbake, begynne å heve stemmen eller være generelt kjip mamma som bryskt forlanger kontroll eller utøver autoritær dominans for å få ro og orden i rekkene = motsatsen til positive parenting, som jeg har så stor tro på. Hvor man mener at barnet ønsker å gjøre godt for sine foresatte, de man er tilknyttet.

Det optimale er å utvise forståelse og aksept, romme henne og frykten for å være alene i dusjen – som jeg antar lå til grunn her. Det blir jo bare gjetninger fra min side når hun ikke har et ferdig utviklet språk. Selv om hun si kan mange ord nå er det fortsatt ikke alltid like enkelt å forstå hva hun mener. Spesielt ikke når hun gråter og hulker og er utrøstelig – men var som ei sol sekundet før.

Da må jeg gi slipp på mine planer om å få tørket meg i fred, smurt inn bodylotion alene og kanskje til og med gre håret på egenhånd og heller gjøre det som gjør henne rolig; kose og klemme og amme og trøste. For å unngå masse kortisol (stresshormonet) i nervebanene hennes, at hun ikke blir utrygg for å være separert fra meg, eller redd for vann. Stort sett, sette sine egne ønsker til side for barnets skyld.

Hvis jeg merker at jeg blir muggen når hun viser store følelser (over noe som for meg er en liten ting) må jeg minne meg selv på å stoppe opp, puste og eventuelt forlate situasjonen hvis det er fare for at jeg skal reagere med motstand selv. Du kan jo selv tenke deg hvor utfordrende det er som alenemor hvis man ikke har (mulighet til å få) tatt vare på egne behov først; kronisk søvnunderskudd, ikke nok mat, ingen trening, manglende frisk luft, minimal avlastning gjennom 20 måneder…

Realistisk sett går det bedre noen ganger enn andre. Her er det såre punkter i meg selv som må heles, og barn er de perfekte påvisere for slikt. Jeg vet at slike situasjoner vil oppstå igjen og igjen, og det er min oppgave å ta tak i de før det eskalerer. Vise henne hvordan man som voksen kontrollerer seg, være et godt eksempel for følelseshåndtering.

Jeg har i alle fall utviklet noen strategier som funker for meg selv, og de tenkte jeg å dele her i bloggen etterhvert :)


Legg igjen en kommentar

Enkeltpersonsforetak

2013-03-26 12.53.09Forrige uke fikk jeg godkjent mitt eget foretak i Brønnøysundregistrene. Healing, livsveiledning, meditasjon, nettkurs er blant tjenestene jeg vil tilby.

Den siste måneden har jeg bygget hjemmeside på eget domene via WordPress.org. Finne ut av plug ins, opt in-løsninger, lage kontaktskjema, innspilling av guidet meditasjon med videoredigering – bratt læringskurve på ukjente områder, men samtidig himla gøy!

Hele mai har jeg hatt klienter via Skype for samtaler og healing, på kveldene etter at frøkna mi har sovet. Gratis foreløpig; for å gjenoppfriske gamle kunster, prøve ut teknikker, kjenne på kreativiteten, flyten og inspirasjonen. Og merke etter om jeg takler å gjøre slikt arbeid, uten å bli tappet eller sliten.

Resultatet har vist meg at jeg både sover bedre, er mer opplagt og faktisk gleder meg til å gjøre dette på kvelden, selv etter en lang dag alene med frøkna. Hun har også sovet mens jeg har hatt samtaler, jeg har ikke trengt å gå inn for å trøste-amme. Jeg bruker meg selv og mine sjelsgaver/evner, og det kjennes godt og riktig. Det er flyt i dette.

Etter barselpermisjonen har jeg vært i ulønna permisjon fra en 18% stilling som ungdomsarbeider på en fritidsklubb. Som enestående mor får jeg ikke til å jobbe der fra høsten når permisjonen går ut, da arbeidstida er fra kl 14-19. Steinerbarnehagen (hvor hun starter å gå i august) stenger kl 16.30, og som halvannetåring er hun fortsatt for liten til å være hjemme aleine så mange timer, syns jeg ;) Det blir for dumt å skulle betale barnevakt de timene, da går vinninga opp i spinninga.

I tillegg trigger jobben for mange av mine høysensitive sider med den larmende musikken, kjærlighetsdrama og ungdomsopprør – jeg tar det rett inn, og strever med å sortere og gi slipp på det som ikke er mitt. Så det er egentlig greit å gi slipp på den faste stillingen i kommunen. Det var en jobb jeg trivdes med som enslig, da hadde jeg mulighet til å jobbe ettermiddag og kvelder, men den perioden er over – jeg har gitt rom for en liten sjel som ville komme til meg i steden <3

Parallelt før og etter permisjonen har jeg vært i en prosess med arbeidsavklaring med Nav. Den nærmer seg slutten, uten at det foreløpig kom noen lettelse ut av det for min del. Hadde håpet på en gradert uførepensjon, men er ikke syk nok i forhold til systemet. Derfor lukker jeg gamle dører for å åpne nye vinduer. Å leve i tillit til Universet.

Så, nå skal jeg følge drømmen – livskallet – og stå på egne bein, med min egen bedrift, uten sikkerhetsnett. Spennende og skremmende på samme tid! Forsøker å finne en deltidsstilling ved siden av, slik at jeg har en trygg inntekt i bunn. Sekretær- og kontorjobb kan jeg klare noen timer i uka. Er ikke akkurat flust med småstillinger i dagens arbeidsmarked, men det kommer vel, om det er meninga.

Jeg jobber aktivt, for det meste med meg selv, for å tørre å stå i denne beslutningen om å gå solo. Vanligvis er jeg en handlingens kvinne, utålmodig og veldig pragmatisk. Merker denne gang at det er behov for å ta det med ro, og jeg velger å lytte til det. Ikke stresse avgårde og GJØRE en hel masse, men la utviklingen skje innenfra og ut. Lar tryggheten etableres og forankres i meg før jeg tar det ut i det fysiske.

Leser boka «Drømmekraft» av Ellen Vahr, som handler om å følge drømmene sine. Ta de fra inspirasjon til virkelighet. Om å klatre alle trinnene slik at man når opp til målet på toppen. Høyt der oppe befinner endestasjonen seg; gylden og skinnende og tiltrekkende. Eller, det er nok ikke siste stopp, for det ligger så uendelig mye kraft og potensiale med å jobbe med sjeler i utvikling.

Til høsten starter jeg, men har ennå ikke satt noen spesifikk dato. Det skal kjennes modent og klart før jeg går live med hjemmeside og sånt. Walk the talk – som livsveileder må man også leve det man vil hjelpe andre med. Slik at det blir sant og ekte. Med hjerte og sjel.