Sjeleglad

Gleder ved å komme nærmere min sjel

Påminnelse til meg selv

2 kommentarer

13435590_1027659953938500_8121325099380522078_nJeg merker at frøkna får mer vilje og egne meninger. Og det er selvsagt bra! Hun er av gemytt rolig og harmonisk, så vi har ikke hatt så mange voldsomme episoder foreløpig. Av typen kaste seg ned på gulvet, slå vilt omkring seg, stange hodet i bakken, hyle eller skrike høyt, slå og sparke ol. Har sett nok av slike eksempler i forskjellige barnehager der jeg har jobbet.

Men, de gangene hun protesterer på noe merker jeg at det kan trigge meg også. Som regel fordi det hun forlanger er så uforståelig for meg; det kan være noe hun elsket i går som er fullstendig uakseptabelt i dag. Toddlere er mystiske vesner, som ikke alltid vet hva de vil… Eller, det kan endre seg i løpet av et nanosekund 😣

For eksempel liker hun å plaske i badebalja si mens jeg dusjer, men forleden klikket hun i vinkel da jeg gikk ut for å tørke meg. Skulle være med – straks og med en gang – kasta dusjhodet i glassdøra og sprutet utover hele gulvet. Da må jeg jobbe med meg selv for ikke å få sinnafjes, kjefte tilbake, begynne å heve stemmen eller være generelt kjip mamma som bryskt forlanger kontroll eller utøver autoritær dominans for å få ro og orden i rekkene = motsatsen til positive parenting, som jeg har så stor tro på. Hvor man mener at barnet ønsker å gjøre godt for sine foresatte, de man er tilknyttet.

Det optimale er å utvise forståelse og aksept, romme henne og frykten for å være alene i dusjen – som jeg antar lå til grunn her. Det blir jo bare gjetninger fra min side når hun ikke har et ferdig utviklet språk. Selv om hun si kan mange ord nå er det fortsatt ikke alltid like enkelt å forstå hva hun mener. Spesielt ikke når hun gråter og hulker og er utrøstelig – men var som ei sol sekundet før.

Da må jeg gi slipp på mine planer om å få tørket meg i fred, smurt inn bodylotion alene og kanskje til og med gre håret på egenhånd og heller gjøre det som gjør henne rolig; kose og klemme og amme og trøste. For å unngå masse kortisol (stresshormonet) i nervebanene hennes, at hun ikke blir utrygg for å være separert fra meg, eller redd for vann. Stort sett, sette sine egne ønsker til side for barnets skyld.

Hvis jeg merker at jeg blir muggen når hun viser store følelser (over noe som for meg er en liten ting) må jeg minne meg selv på å stoppe opp, puste og eventuelt forlate situasjonen hvis det er fare for at jeg skal reagere med motstand selv. Du kan jo selv tenke deg hvor utfordrende det er som alenemor hvis man ikke har (mulighet til å få) tatt vare på egne behov først; kronisk søvnunderskudd, ikke nok mat, ingen trening, manglende frisk luft, minimal avlastning gjennom 20 måneder…

Realistisk sett går det bedre noen ganger enn andre. Her er det såre punkter i meg selv som må heles, og barn er de perfekte påvisere for slikt. Jeg vet at slike situasjoner vil oppstå igjen og igjen, og det er min oppgave å ta tak i de før det eskalerer. Vise henne hvordan man som voksen kontrollerer seg, være et godt eksempel for følelseshåndtering.

Jeg har i alle fall utviklet noen strategier som funker for meg selv, og de tenkte jeg å dele her i bloggen etterhvert :)

2 thoughts on “Påminnelse til meg selv

  1. Du er en inspirasjon! Følger deg videre, det er definitivt ett og annet jeg må lære om å telle til 10… :P Har definitivt trua på positiv parenting selv, men skuffer meg selv titt og ofte ved barnslige/umodne reaksjoner på hennes sinneutbrudd e.l., så hva slags eksempel er jeg så? Føler det er mye av min egen barndom som er i ferd med å heales her, så det går seg nok til – vi hjelper hverandre å forstå.. <3 Kloke, lille læremesteren min.

  2. Legg merke til at det står «påminnelse til meg selv» i overskriften på bloggposten ;) Intensjonen om å stoppe meg selv i å bli kjeftemamma er der, for det lykkes ikke alltid. Mange triggere der ute ja, og mye bagasje, men et sted må endringen starte :-/ Vi er heldige som har barn som vil hjelpe oss med å lære å forandre på automatiske mønstre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s